Kristiansund Fjellklubb har en rik historie full av høydepunkter siden stiftelsen i 1976. Mye ble sammenfattet i føreren "Klatring i Kristiansund" fra 2005, og denne sagaen er gjengitt på denne siden. I tillegg har vi lagt til noen ord om postmilleniumsårene, samt noen spådommer om fremtiden.
70-tallet
På midten av 70-tallet ble en gammel tanke hentet fram; tanken om å stifte en tindeklubb. Stedet var Dronningens krone, året var 1976. Den 9. mai for å være helt nøyaktig. Allerede 3 dager senere blir Kristiansund Fjellklubb stiftet, stedet denne gang var Storhammeren. Stifterne var: Jan Erling og Estrid Lied, Petter Brevik og Thorstein Engvig. Spesielt Thorstein hadde over en lengre periode klatret i byen. Tiden preges av stive sko og bankebolter. De hardeste rutene ligger rundt grad 4 og 5. Felt som Smørvik, Storhammeren og Freikollen blir brukt til trening for lengre turer i fjellet. Medlemmer som preger perioden er, i tillegg til de ovennevte, Håkon Block, Osvald Rødahl, Knut Garshol, Helge Iversen, Per Graabrekk og Rolf Hansen. Øyvind Vadla kommer til i slutten av denne perioden.
I overgangen mellom 70- og 80-årene ser vi antydninger til en ny retning innen klatringen. Den som kanskje først bringer disse nye vibrasjonene til byen er en engelskmann ved navn Ben Campbell-Kelly (førstebestiger av Franskeruta i Trollveggen i alpin stil). Han bryter med gamle tradisjoner og sprenger grenser. Unge og fremadstormende Øyvind Vadla blir Bens makker i en travel sommersesong. Dette blir starten på en lysende karriere som skarpklatrer og storveggklatrer. Det nevnes førstebestigninger i Trollveggen, Nordveggen på Stetind, førstebestigning i Himalaya, Cerro Torre, Tågbekken, Goksøyra og høyblokka på Innlandet. Osvald Rødahl er også en som leder an i utviklingen, ofte sammen med Sven Carlsen og Petter Brevik.
80-tallet
80-årene er et tiår med mange forandringer. Klubbens medlemmer trener mer regelmessig. Vi får innendørs traversvegg, og grunnlaget legges for kaltring på hardere ruter. Felt som Nerfeltet og Øverfeltet i Vadsteinsvika, Klubba, Bremsneshatten og Ravneggen blir åpnet. Typiske ruter for perioden er "Skippertaket" (6+), "Minken" (6+), "Sunnmørsexpressen" (6+), "Nesen" (7), "Lengst" (7-), "Dispril" (7+) og "Bobka" (8-). Viktige personer i 80-årene er Osvald Rødahl, Øyvind Vadla, Viktor Arve Røsand, Geir Ove Brandshaug, Sveinung Sigbjørnsen, Sven Carlsen, Per Gunnar Olsen, Jan "Jante" Rognskaug, John Grimsmo og Eirik "Pipen" Rosvoll.
90-årene preges av sportsklatring og konkurranser. Boreboltene gjør sin ordentlige entré i byen. Selv om Øyvind Vadla hadde gått noen ruter på borebolter var boltene enda ikke blitt noe vanlig syn. Klubben får sin første skikkelige innevegg, "Hula", i Caroline Kinosenter. Charles Williamsen og Terje Holm er sentrale i byggingen. Charles arrangerte til og med bingokvelder for å samle inn penger. Fire personer som bør nevnes spesielt når det gjelder utvikling av felt og førstebestigninger er Osvald Rødahl, Viktor A. Røsand, Geir O. Brandshaug og Eirik Rosvoll.
Ruter som beskriver perioden er "Anders Bergtun" (7+), "Ramponert uskyld" (8-), "Putekrig på Landås" (7), "Saddam" (7+), "Ropet fra Vilinuis" (7) og "Deng" (8-). Med innendørsveggen kommer det mange nye medlemmer til klubben: Charles Williamsen, Terje Holm, Eirik Rosvoll, Ragnar Schølseth, Bjarte Humborstad, Ivar Engdahl, Per Magne Bae, Per Gunnar Olsen, Elin Espvik, Roar Ljøen, Viktor Røsand og Yrjan Schnell Brun er alle viktige figurer i denne perioden. Inneveggen førte til at en liten jypling fra Innlandet, Audun Skjevling Bratrud, gikk ruter som "Powderfinger" (8+) og "Lettlurt" (9-/9). I 90-årene ble det også etablert mange harde buldreproblemer - spesielt på Smørvik.
Helt på tampen av 90-tallet flyttet en gira svenske til byen, Kasper Kotake. Han kastet seg over de flotteste av de utgåtte linjene og han etablerte et titalls harde ruter. Spesielt "Jag är inte Jesus" (8), "Temple of Love" (9-), "Normalitetsfobi" (8) og "Lycklig" (8+), er alle klassikere som vil bli alt for sjeldent repetert.
